What is Viltnemnda?

Viltnemnda er i Norge en kommunal nemnd med ansvar for viltforvaltning – altså forvaltning av viltbestander, skader på vilt, jakt og annet viltrelatert arbeid. Lillesand Kommune+3Hamar kommune+3Malselv Kommune+3
Ifølge ordboken til Det Norske Akademis Ordbok «viltnemnd» betyr «nemnd med oppgaver innenfor skjøtsel av viltbestanden i en kommune (med grunnlag i Lov om jakt og fangst av vilt)». NAOB
Kort sagt: kommunen overlater visse beslutninger og oppgaver om viltforvaltning til denne nemnda.

Term‐forklaring og kontekst

• «Vilt» omfatter ville dyr (hjort, elg, rådyr, bever osv.) og i noen tilfeller viltarter som fugl.

• «Forvaltning» innebærer beslutninger rundt jakttider, kvoter, skadefelling, overvåking av bestander, ettersøk og tiltak ved menneske-vilt konflikter.

• «Nemnda» er en formell komité eller utvalg, ofte politisk oppnevnt eller valgt, med mandat fra kommunen eller fylkeskommunen.

Hvorfor finnes Viltnemnda?

Formålet er å sikre at viltforvaltning skjer etter lov og forskrift, at viltbestandene ikke overutnyttes, at skader på vilt eller fra vilt mot mennesker blir håndtert, og at jakt og friluftsliv skjer bærekraftig. Dette skaper balanse mellom natur, mennesker og næringsinteresser.

Historisk bakgrunn og utvikling

Overføring fra stat til kommune

I tidligere tid var viltforvaltning mer sentralstyrt. Ifølge kommunen Hamar kommune ble oppgavene knyttet til vilt forvaltet av statlige organer, men fra 1993 ble ansvaret overført til kommunene. Hamar kommune
Dette krevde at kommunene organiserte egne strukturer – enten beholdte de viltnemnda som politisk utvalg eller integrerte oppgavene i andre utvalg eller administrative enheter.

Lokalt nivå: nemnda holder

Eksempelvis i Målselv kommune heter det: «Nemnda har 5 medlemmer med varamedlemmer … Viltnemnda skal ivareta kommunens ansvarsområde innenfor viltforvaltningen.» Malselv Kommune
I mange kommuner er viltnemnda fortsatt aktiv som formelt utvalg. I noen steder er nemnda avviklet og oppgavene overtatt av andre kommunale organer. Skien Kommune+1

Viktige milepæler

• Innføring av viltloven og tilhørende forskrifter som gir kommuner rolle i viltforvaltning.

• Overføring av forvaltningsansvar fra stat til kommune rundt 1990-tallet.

• Økt fokus på human viltforvaltning, ettersøk, human avliving og håndtering av skadet vilt.

• Samspill mellom jakttradisjon, naturvern og offentlig forvaltning.

Hovedoppgaver og ansvarsområder

Forvaltning av viltbestander og jakt

Viltnemnda har ansvar for forslag til kvoter, jaktområder, jaktformer og viltstell. For eksempel omtales det hos Hamar kommune at nemnda «utarbeide forslag til kvoter på hjortvilt og bever, fremme viltstellet og mulighetene for jakt». Hamar kommune
Dette innebærer at de vurderer bestandstall, viltets helse, økosystemfaktorer og jaktpress før de gir råd eller vedtak.

Skadefelling og håndtering av skadet vilt

Når vilt gjør skade på avlinger, beiter, husdyr eller infrastruktur, eller når vilt blir skadd (for eksempel ved påkjørsel), har viltnemnda rolle i beslutning om skadefelling, ettersøk og evt avliving. Eksempel: I Skien kommune heter det at «Viltnemnda som politisk utvalg er nedlagt, men de praktiske oppgavene ivaretas av et ettersøkskorps.» Skien Kommune
Ved viltpåkjørsel må politiet varsles og så varsles viltnemnda. Statens vegvesen+1

Samarbeid og rådgivning

Viltnemnda samarbeider med nabokommuner, fylkeskommuner, nasjonale myndigheter og forskningsinstitusjoner. I Målselv heter det: «Samarbeide med nabokommuner og fylkeskommunen innen sektoren.» Malselv Kommune
Nemnda gir uttalelser i saker der viltinteresser må balanseres mot næring, utbygging eller infrastruktur.

Budsjett, viltfond og økonomisk forvaltning

Nemnda kan ha ansvar for budsjett og forvaltning av viltfond: midler til viltforvaltning som skadeforebygging, forskning og ettersøk. I Målselv: «Vedta budsjett og forvalte viltfond etter forskriften for viltfond.» Malselv Kommune

Organisering og struktur

Medlemmer og valg

Medlemmer i viltnemnda er ofte folkevalgte eller oppnevnte personer med interesse eller kompetanse innen jakt, naturforvaltning eller viltstell. Eksempel fra Målselv kommune viser 5 medlemmer med varamedlemmer. Malselv Kommune
Lederen i nemnda kan ikke være leder av ettersøkskorpset. Malselv Kommune

Mandat og myndighet

Nemnda opererer innenfor rammene gitt av:

• Lov om jakt og fangst av vilt

• Viltforskrifter og andre relevante forskrifter

• Delegasjon fra kommunestyret/­formannskapet.
  For eksempel: «Nemnda treffer vedtak innenfor den ramme og etter de retningslinjer som er fastsatt av lov, gitt i medhold av lov eller er vedtatt av kommunestyre/formannskap.» Malselv Kommune

Samhandling med andre enheter

Nemnda sender saker videre til kommunestyret hvis visse kriterier møtes: «Dersom særlov ikke er til hinder for det, kan ordfører/kommunedirektør eller minst 3 medlemmer kreve at et vedtak i viltnemnda bringes inn for kommunestyret.» Malselv Kommune
Ettersøks‐ og fallvilt­grupper utøver ofte operativt arbeid mens nemnda gjør beslutning og styring. Hamar kommune+1

Viktige temaer og nøkkelbegreper

Bærekraftig jakt og kvote­regulering

Viltforvaltning krever at jakten skjer slik at viltbestandene ikke svekkes over tid. Kvoter, jaktformer og tidsrom må fastsettes. Nemnda foreslår og vedtar ofte slike rammer. Dette er viktig både for viltets helse og for at jakt- og friluftsinteresser kan videreføres.

Menneske–vilt konflikt

Situasjoner der vilt kommer i konflikt med veier, trafikk, avlinger, husdyr eller bosetting. For eksempel ved viltpåkjørsel. Nemnda og kommunene må ha beredskap og prosedyrer for dette. Statens vegvesen
Effektiv håndtering krever rapportering, ettersøk, sikring av skadested og koordinering med politi og kommunale myndigheter.

Skadet vilt og ettersøk

Når dyr skades (påkjørsel, sykdom, skuddskade) er det viktig med ettersøk og evt avliving for å hindre unødig lidelse. Nemnda har ansvar for organisering av ettersøk og fallvilt­arbeid. Skien Kommune+1
Dette temaet er svært teknisk og krever prosedyrer og ansvarslinjer.

Viltfond, viltstell og økonomi

Forvaltning av ressurser som skal brukes til viltstell, overvåking og tiltak knyttet til vilt hører ofte til nemndas arbeid. Budsjett og økonomisk styring er en del av oppgaven. Malselv Kommune

Juridiske rammer

Nemnda opererer innenfor lover som jakt‐ og viltloven, samt forskrifter om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt. Dette gir nemnda juridisk forankring. Skien Kommune+1

Eksempler fra praksis

Skadet vilt etter påkjørsel

I Hamar kommune beskrives prosedyre: ved påkjørsel av vilt ringes politiet som varsler videre til fallviltgruppe eller viltnemnda. Statens vegvesen+1
Nemnda eller kommunal gruppe markerer sted, organiserer ettersøk, avliving og håndtering av kjøtt hvis aktuelt.

Kommunal nemnd med lokal tilpasning

I Lierne kommune finnes viltnemnda med ledere og varamedlemmer listet. Lierne Kommune
Dette illustrerer hvordan nemnda organiseres lokalt, med kontaktpersoner og telefonnummer, og viser praktisk administrasjon.

Samtidig utfordring med kritikk og funksjon

I Randaberg diskuteres nemndas rolle og kritikk, men også at viltnemnda gjør mer enn forvalte en rådyrstamme. Bygdebladet
Dette viser at offentlig oppfatning og intern funksjon kan være i spenning.

Utfordringer og fremtidige temaer

Balanse mellom utvikling og natur

Utbygging, infrastruktur, menneskelig aktivitet press på naturen. Nemnda må reagere slik at viltbestand og naturgrunnlag ikke skades.
Utfordringen er å forene arealbruk, jakttradisjon og vern av natur.

Klimaendringer og artsmangfold

Endringer i klima påvirker leveområder, migrasjon, bestander og sykdommer hos vilt. Nemnda må tilpasse tiltak og planlegging etter nye forhold.

Økt humanisering av forvaltning

Økt krav til etisk og humant perspektiv i forvaltning: skadet vilt, avliving, ettersøk, dyrevelferd. Nemnda må forholde seg til dette.

Teknologi og datadrevet forvaltning

Bruk av GPS-sporing, droner, overvåking, dataanalyse kan styrke nemndas arbeid med bestandsovervåking og tiltak.

Organisatorisk effektivitet og offentlig oppfatning

Nemnda må være legitime, transparente og faglig robuste. Kritikk kan dukke opp hvis nemndas rolle oppfattes som utydelig eller dominerende av enkelte interessegrupper. Eksempel: kritikk mot nemnda i Randaberg. Bygdebladet

Hvordan påvirker Viltnemnda deg?

For grunneiere og jaktlag

Grunneiere, jaktlag og jegere må forholde seg til viltnemndas vedtak om kvoter, jaktformer og eventuelle fellingstillatelser. Dette betyr at nemnda påvirker hvilke arter som jaktes, hvor mye og når.

For trafikanter og befolkning

Hvis du kjører vei som krysser viltområder, risikerer du påkjørsel av hjortevilt. Du må melde fra til politiet og det er viltnemnda eller kommunal ettersøk­gruppe som håndterer det videre. Statens vegvesen+1

For lokal planlegging

Når kommuner eller grunneiere planlegger utbygging eller arealbruk, må man ofte ta hensyn til viltområder og viltnemndas vurderinger.
Dette betyr at nemnda har en rolle i arealforvaltning og samfunnsplanlegging.

For allmennheten og naturinteresser

Nemnda arbeider for å bevare viltbestander og ivareta viltet for framtiden. Hvis du er naturinteressert, friluftsmenneske, biolog eller student, vil du kunne møte viltnemndas arbeid i felt, i overvåking, viltstell eller som en del av kommunens naturforvaltning.

Slik fungerer en typisk sak i Viltnemnda

1. Innsending eller problemstilling: For eksempel en henvendelse om skade av hjort på avling.

2. Saksforberedelse: Rapport fra grunneier eller jaktlag, feltregistrering, vurdering av bestand, skadeomfang.

3. Nemndsmøte: Viltnemnda behandler saken, gir uttalelse eller vedtak i henhold til delegasjon.

4. Implementering: For eksempel skadefellingstillatelse, ettersøk, oppfølging av tiltak.

5. Oppfølging og evaluering: Vurdere resultat, rapportering, eventuell justering av kvoter eller tiltak.

Viktige lov­ og forskriftsreferanser

• Lov om jakt og fangst av vilt.

• Forskrift om viltfond, skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt. Eksempel i Skien kommune: «Felle vilt som gjør skade reguleres av Forskrift om skadefelling…» Skien Kommune

• Kommunale vedtak og delegasjoner fra kommunestyret til viltnemnda som utvalg.

Beste praksis og tips for involvering

• Hvis du observerer skadet eller sykt vilt, meld fra til politiet eller kommunal ettersøks­/fallviltgruppe. Nemnda (eller gruppe under nemnda) koordinerer videre. Hamar kommune+1

• Som jakthagleder eller grunneier: hold deg oppdatert på nemndas anbefalinger, kvoter og forskrifter.

• Som privatperson eller friluftsmenneske: forstå at viltforvaltning ikke bare handler om jakt, men også om naturvern, økosystem og samfunnsinteresser.

• Hvis du ønsker å delta: Noen kommuner muliggjør medlemsskap eller høringsuttalelser til nemnda.

• Ved konflikt mellom vilt og mennesker (avling, trafikk): samarbeid tidlig med nemnda eller kommunen for forebygging.

Oppsummering

Viltnemnda er et nøkkelorgan på kommunalt nivå i Norge for viltforvaltning. Den balanserer jakt, bestand, skader, arealbruk og naturvern. Nemnda organiserer kvoter, skadefelling, ettersøk og samarbeider med ulike aktører. Fremover står den overfor utfordringer som klimaendringer, menneske‐vilt konflikt, teknologisk utvikling og stiller krav til god faglig organisering og offentlig aksept. For deg som grunneier, jeger eller innbygger kan nemndas arbeid ha direkte betydning for jaktmuligheter, trafikksikkerhet og lokal natur.

Hvis du ønsker, kan jeg skaffe en oversikt over viltnemndas forskrifter og lover, eller konkrete eksempler fra ulike kommuner i Norge.